Religion i Norge og verden

Verdens religioner i tall

I 2020 regnet 75,8 prosent av verdens befolkning seg til en religion, mot 76,7 prosent ti år tidligere (Hackett mfl., 2025). Kristne var den største gruppen, med 2,3 milliarder mennesker og 28,8 prosent av verdens befolkning. Muslimene var 25,6 prosent og vokste mest. Økningen på 347 millioner var større enn for alle de andre religionene til sammen. Den tredje største gruppen var de uten religiøs tilhørighet, med 1,9 milliarder og 24,2 prosent. Deretter kom hinduene med 1,2 milliarder og 14,9 prosent (Hackett mfl., 2025).

Buddhistene var den eneste store gruppen som ble færre, med 324 millioner i 2020. Jødene var 14,8 millioner, omtrent 0,2 prosent av verdens befolkning. Andre religioner, som bahá’í, sikhisme, daoisme og folkereligioner, utgjorde til sammen 2,2 prosent (Hackett mfl., 2025). Modell 5.1 viser fordelingen.

Hvorfor endrer tallene seg?

Ifølge Pew skyldes endringene særlig tre forhold. Noen grupper har flere barn enn andre, noen er yngre, og noen mennesker skifter religion. De uten religiøs tilhørighet vokste selv om gruppen er eldre og får færre barn. Pew forklarer dette med at mange forlater religionen de vokste opp i, særlig kristne. Blant voksne mellom 18 og 54 år forlot 3,2 mennesker religionen for hver som kom til en religion etter å ha vokst opp uten (Hackett mfl., 2025).

De fleste uten religiøs tilhørighet bor i Kina, der 1,3 milliarder mennesker, 90 prosent av befolkningen, ikke regner seg til noen religion. Japan har den høyeste andelen blant de store landene, med 57 prosent (Hackett mfl., 2025). Andre tall tyder samtidig på at kristendommens tyngdepunkt har flyttet seg til det globale sør, slik boka Introduksjon til kristendommen viser.

Blir verden mindre religiøs?

Spørsmålet om hva som skjer med religion i moderne samfunn, er gammelt. Max Weber mente at rasjonalitet og vitenskap ville avfortrylle verden. Religion ville ikke forsvinne, men bli en privatsak (Bøe & Kalvig, 2020, s. 65–66). Etter andre verdenskrig ble teoriene om sekularisering skjerpet. Bryan Wilson hevdet i 1966 at religion mister betydning for samfunn, institusjoner og enkeltmennesker. David Martin svarte at sekularisering er like vanskelig å definere som religion, at det aldri har vært noen religiøs gullalder, og at det moderne mennesket ikke er gjennomsekulært (Bøe & Kalvig, 2020, s. 67).

Peter Berger var lenge en av de fremste forsvarerne av sekulariseringsteorien. I 1999 skrev han at han og mange andre hadde tatt feil. Han pekte på den iranske revolusjonen og veksten i pinsebevegelsen i Latin-Amerika og Afrika som tegn på at verden fortsatt var svært religiøs (Bøe & Kalvig, 2020, s. 68). Tallene ovenfor peker i ulike retninger. Andelen uten tilhørighet vokser, men tre av fire mennesker regner seg fortsatt til en religion. Mange forskere spør derfor heller hvordan religion forandrer seg, enn om den forsvinner.

Den norske kirke

I 2025 var 3 431 223 personer medlemmer i Den norske kirke. Det var 60,9 prosent av befolkningen, 6,8 prosentpoeng færre enn fem år tidligere. Samme år ble 28 622 døpt, 33 419 konfirmert og 7 404 par viet i kirken (Statistisk sentralbyrå, u.å.). Andelen medlemmer har sunket lenge. I 1994 var den 85 prosent, og fra 2011 har medlemstallet gått ned hvert år (Statistisk sentralbyrå, 2021).

Mange snakker om sekularisering, at religionens plass i samfunnet og i livet til folk blir mindre. Ifølge Statistisk sentralbyrå har medlemskap, gudstjenestebesøk, dåp og tro gått ned. Andelen som sier at de aldri har trodd på Gud, har steget mest, og byrået mener at dette betyr mer for utviklingen enn at folk mister troen (Statistisk sentralbyrå, 2021). Byrået peker også på at personer med to utenlandsfødte foreldre oftere sier at de tror på Gud (Statistisk sentralbyrå, 2021).

Et mangfold som vokser

Medlemskap i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke økte fra 384 000, eller 8 prosent av befolkningen, i 2006 til 697 000, eller 13 prosent, i 2020. Statistisk sentralbyrå knytter veksten delvis til innvandring (Statistisk sentralbyrå, 2021). I 2026 hadde de kristne samfunnene utenfor Den norske kirke 391 292 medlemmer, de muslimske 201 899, og Human-Etisk Forbund og andre livssynssamfunn 159 275. Buddhistene var 22 802, hinduene 14 903, sikhene 4 518, bahá’í 1 030 og jødene 770 (Statistisk sentralbyrå, u.å.). Modell 5.2 viser tallene.

Tallene viser bare medlemmer i samfunn som får statlig tilskudd. For å bli registrert må et tros- eller livssynssamfunn ha minst 50 medlemmer som bor i Norge og ikke er medlem av et annet registrert samfunn (Trossamfunnsloven, 2020, § 4). Personer over 15 år kan selv melde seg inn og ut (Trossamfunnsloven, 2020, § 2). Tallene fanger derfor ikke opp de som hører til en religion uten å være medlem i et registrert samfunn.

Staten og trossamfunnene

Grunnloven § 16 slår fast at alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse, at Den norske kirke er Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten, og at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje (Grunnloven, 1814, § 16). Ordningen kan forstås som et kompromiss. Den norske kirke har fortsatt en særstilling, samtidig som staten skal behandle alle samfunn likt. Formuleringen er omstridt, og det er fremmet forslag om å fjerne særstillingen (Stortinget, 2020).