Du kan møte dette verktøyet på to måter. Videoene viser metoden i bruk. Fagteksten under gir deg de fire prøvespørsmålene, skjemaet, og de vanligste fellene. Begynn der du vil.
To videoer. Trykk på en av dem for å spille av.
Å lete etter det som bærer. De fire prøvespørsmålene.
Bønneteppet gjennom skjemaet, og de fire fellene.
Fem deler, fra prøvespørsmålene til klasserommet.
Du står i praksis om tre uker. Læreren du følger, har gitt deg to timer om islam på 6. trinn, og har ellers sagt at du står fritt. Så åpner du læreplanen, ser kompetansemålet, og kjenner at friheten plutselig er tung. Hvor begynner du?
Dette kapitlet handler om det steget. Ikke om hva du skal undervise om, men om hvordan du finner fram til et innhold som bærer, og hvordan du bygger en time rundt det. Metoden er den samme uansett om temaet er islam, etikk eller høytider.
Å lete etter det som bærer
Kapittel 1 ga deg begrepet pregnans. Et innhold har pregnans når det bærer to lag samtidig. Det elementære laget viser et allment prinsipp. Prinsippet gjelder langt ut over den enkelte saken. Det fundamentale laget treffer eleven eksistensielt. Da blir ikke stoffet bare forstått, det angår også eleven.
I planleggingen er dette et lete-redskap. Du leter ikke etter det mest dekkende innholdet, men etter det mest bærende. Fire spørsmål hjelper deg.
Spør deg hva denne saken er et eksempel på. Bønneteppet er et eksempel på hvordan rom gjøres hellig. Ramadan er et eksempel på hvordan faste ordner tid, kropp og fellesskap. Finner du ikke det allmenne, mangler det elementære laget.
Spør deg hva i stoffet som berører noe elevene kjenner. Disiplin. Lengsel. Å høre til. Å bli sett. Finner du ikke det, mangler det fundamentale laget, og timen blir tørr.
Et pregnant innhold tåler å bli utforsket. En gjenstand, en fortelling, et dilemma. Kan du bare fortelle om det, er det trolig for tynt.
Stoff som lar seg avgjøre med et oppslag, gir sjelden dybde. Det som rommer flere gyldige tolkninger, gir det.
Fra innhold til skjema
Når du har funnet innholdet, tar du fram planleggingsskjemaet fra kapittel 8. Det har seks kolonner, og de henger sammen. Endrer du én, må du se over de andre.
Men rekkefølgen du fyller det ut i, er ikke den rekkefølgen kolonnene står i. Du planlegger bakfra, slik kapittel 6 viser. Du begynner i Mål og Evaluering, og lar Arbeidsmåte komme til slutt.
La oss følge et eksempel gjennom hele skjemaet. Temaet er bønneteppet, i to timer på 6. trinn.
| ElevforutsetningerHvem er de? | MålHva skal de kunne? | InnholdHva bærer? | ArbeidsmåteHva gjør de? | RammefaktorerHva begrenser? | EvalueringHva ser du etter? |
|---|---|---|---|---|---|
| Fylt ut tredjeTo muslimske elever. Flere med lite kjennskap til bønn. Én elev er fritatt fra deler av faget. | Fylt ut førstEleven kan forklare hvordan et rom gjøres hellig, og bruke bønneteppet som eksempel. | Fylt ut femteBønneteppet. Elementært: rom gjøres hellig. Fundamentalt: å ha et sted som er ditt. | Fylt ut sistTeppet på pulten. Elevene undersøker og spør. Læreren forklarer etterpå. | Fylt ut fjerdeTo timer. Låner teppe av en venn, ikke av en elev. Ingen bønn i klasserommet. | Fylt ut andreKan eleven forklare hvorfor underlaget må være rent? Skiller eleven mellom tradisjon og individ? |
Fire innganger som virker
Det finnes ikke ett riktig innhold, men noen innganger bærer oftere enn andre. Alle fire er hentet fra redskapene i heftet.
Gjenstanden
Kapittel 1 og 5En konkret ting som elevene får undersøke før du forklarer. Et bønneteppe. Et ikon. En kirpan. En dåpskjole. Gjenstanden gir det sanselige, og den lar seg lese på Jacksons tre nivåer.
Fortellingen
Kapittel 5En tekst som rommer to lag. Den barmhjertige samaritan bærer både det allmenne, altså nestekjærligheten, og det tradisjonsspesifikke. Kapittel 5 viser hvordan du velger hvilket lag du løfter fram.
Dilemmaet
Kapittel 7Et etisk spørsmål som ikke har ett svar. Skal en elev få fri fra svømming? Kapittel 7 gir deg modellene, og den filosofiske samtalen gir deg formen.
Møtet
Kapittel 8Et besøk, en gjest, en ekskursjon. Det gir innenfraperspektivet som ingen lærebok kan gi. Kapittel 8 behandler ekskursjonen som didaktisk laboratorium, og deltakelsens etikk.
De vanligste fellene
Fire feil går igjen når studenter planlegger sin første time. De er alle forståelige, og de er alle mulige å unngå.
Du finner et morsomt opplegg, og bygger timen rundt det. Da vet du ikke hva du skal vurdere, og eleven vet ikke hva som ble lært. Begynn i målet.
To timer om islam kan ikke romme trosbekjennelsen, de fem søylene, historien og mangfoldet. Ett pregnant innhold, undersøkt grundig, gir mer enn fem overflatiske.
Du ber den muslimske eleven fortelle klassen hvordan muslimer ber. Da legger du en hel tradisjon på skuldrene til ett barn. Kapittel 4 forklarer hvorfor.
Du har funnet et allment prinsipp, og timen er faglig ryddig. Men ingenting i den angår eleven. Da har du encyklopedisk danning, ikke kategorial.
Når du står i klasserommet
Skjemaet er en plan, ikke en kontrakt. Timen gjør noe annet enn du trodde, og det er ikke et nederlag. Det er data.
Kapittel 8 kaller planen en didaktisk hypotese. Du antar at hvis elevene får utforske dette innholdet, vil de nå målet. Så prøver du. Så observerer du. Og så justerer du.
Etter timen går du tilbake til skjemaet. Hva stemte? Hva sviktet? Var innholdet pregnant nok, eller bare morsomt? Traff det fundamentale laget noen, eller bare de som allerede var interessert? Der noterer du det som skal endres.
Det er ikke et vedlegg til praksisperioden. Det er begynnelsen på å bli en forskende lærer.
Skattejakten
Planleggeren spør, du svarer, ett spørsmål av gangen. Skjemaet fylles ut mens dere arbeider.